Grønne oaser og viktige biotoper

Festningene er formidlere av Norgeshistorien. De monumentale byggverkene vitner både om militær aktivitet og om makthavernes ønske om å sette varige spor. Men innenfor de massive festningsmurene finner vi også vakre hager og viktige biotoper for planter og dyr.

En nyperose har slått røtter på restene av en gammel mur utenfor Bergens storstue Håkonshallen. De sarte kronbladene står i sterk kontrast til den grovt tilhugde steinmuren. Her fins også andre botaniske beboere som storkenebb, marikåpe, kløver, bregner og ulike sorter mose. Sammen med bugnende bed og høyreiste løvtrær er de med å gjøre Bergenhus til en oase. Og nettopp som rekreasjonsområder har festningene en viktig samfunnsoppgave.

Parker



Festningsanleggene utgjør park- og friluftsområder på mange hundre mål, sier seksjonssjef i Nasjonale Festningsverk Christian Borhaven som er arkitekt og en av dem som arbeider med kulturminnevernet i Nasjonale Festningsverk. Han opplyser at festningene har vært brukt som rekreasjonsområder siden 1800-tallet eller enda lenger tilbake.

- Det var for eksempel vanlig at man spaserte en tur på vollene om søndagen, sier Borhaven.




– I dag er større deler av festningene tilgjengelig for publikum, og ettersom festningene i veldig liten grad har noen militær funksjon, er vi opptatt av å gjøre dem enda mer attraktive for besøkende, sier han og viser til at man blant annet har laget festningsløyper som gir utgangspunkt for flotte opplevelser av natur og historie.

HISTORISKE HAGER
Festningsområdet på Bergenhus er attraktivt i sommersola. På benkene sitter turister fra inn- og utland og slikker sol. Noen våger seg opp de mange og bratte trappetrinnene til toppen av Rosenkrantztårnet, eller de spaserer mellom rododendron og syriner på platået som kalles Kommandantens hage.

Både prydhage og brukshage
- Det var vanlig at festningskommandanten hadde hage. Den besto både av en sirlig prydhage og en brukshage med frukt, bær og grønnsaker, sier botanikkprofessor Dagfinn Moe. Han er tilknyttet Bergen museum og har i en årrekke studert kart, bilder og andre gamle dokumenter som viser Bergenhus før i tiden. Han understreker at det som i dag kalles kommendanthagen på Bergenhus er en nyskapning som har lite til felles med den eldste kommandanthagen, Obristens hage.

Kommandanthagen på Bergenhus
- Likevel, understreker han, -er Bergenhus interessant i hagesammenheng. Man mener bestemt at det fantes prydhager og en større frukthage her i renessansen. Det var også flere hagedammer på festningsområdet blant annet for ål og karper. Her var faktisk også en saltvannsdam, den eneste foreløpig kjente i Norge. Dammen var tilpasset havnivå også ved fjære sjø, og det ble holdt levende fisk i dammen i påvente av behov fra kjøkkenet, opplyser Moe.


Motiv fra Kommandanthagen på Bergenhus fra ca 1915 - 1920. Fotograf ukjent, gave fra C.W Schnitler, Antikvarisk arkiv Riksantikvaren. Sverresborg sees i bakgrunnen.


Avtegnet kartutsnitt fra Bergenhus fra 1840- årene som viser parkanlegget på Sverresborg- høyden. Kommandanthagen nederst til høyre.

Man kan nyte synet av roser, pioner og grønt løv mellom festningsmurene. Men man må lete godt for å finne rester av renessansens hageanlegg. Moe har selv funnet noen få arter som har forvillet seg, blant annet spede krokus og snøklokker ved Sverresborg der kong Sverre bygde sin borg på 1100-tallet som bolig og beskyttelse mot baglerne.

Lindealleen på Bergenhus
- Også de majestetiske løvtrærne er levende fortidsminnesmerker, sier Moe. Han trekker spesielt frem lindealleen som ble anlagt på 1820- tallet og som går tvers over festningsområdet.

Trærne beskjæres jevnlig, derfor er de ikke mer ruvende, sier Moe, som drømmer om å få rekonstruert i hvert fall èn av de hagene som i dag bare finnes på gamle kart.



Universelt tilgjengelig
Å rekonstruere en historisk hage er imidlertid et stort og omfattende arbeid - særlig hvis man også vil lage en historisk nyttehage med tilhørende salg av grønnsaker og kanskje servering av mat.

- Vi er ikke fremmed for tanken, men har i dag ikke noen konkret plan, sier Christian Borhaven i Nasjonale Festningsverk. Han fremholder at det er mange andre oppgaver som står lenger fremme i køen. Blant annet har anleggene stort behov for vedlikehold både innvendig og utvendig. På sikt ønsker man også å gjøre dem universelt tilgjengelige slik at også rullestolsbrukere og andre med funksjonsnedsettelser kan nyte de flotte oasene.

BIOLOGISK MANGFOLD PÅ FESTNINGENE
Rett gjerne blikket nedover når du går på historisk grunn. Mellom knausene på Oscarsborg kan man finne ville gulrøtter, mens Citadelløya utenfor Stavern er vokseplass for apotekerkattost, en plante som har lange tradisjoner i folkemedisinen.

Ballastplanter
– Disse plantene er såkalt ballastplanter som ble brakt til Norge med seilskutene, sier rådgiver Line Stabell Selvaag i Forsvarsbygg. Skutene dro fra Norge med trelast eller andre varer. Når de kom tilbake, hadde de sjelden samme vekt som da de dro ut. Jord og grus ble brukt for å utligne vekten og stabilisere fartøyene. I disse fantes det ofte frø som spirte og slo rot der jorden ble losset av.

Sjeldne planter og dyr
Selvaag har vært med å kartlegge det biologiske mangfoldet på festningene. Hun har funnet en lang rekke dyr og planter, noen av dem sjeldne.


–Festningsanleggene utgjør særegne biotoper både fordi de er så gamle og på grunn av beliggenheten og utformingen. Man brukte for eksempel kalk i murene. Under regnvær har kalk blitt skylt ut i jorda omkring og gitt gode vekstvilkår for kalkelskende planter, understreker hun. Videre holder man områdene åpne slik at kulturlandskapet ikke gror igjen.

Det er ofte gode muligheter for rike blomsterenger rundt festningene ettersom det ikke er tradisjon for å gjødsle jorda. Også de tørre murene og de gamle løvtrærne er med å gi spesielle livsvilkår både for planter og dyr, understreker hun.

Verneplaner og skjøtselsplaner
Nasjonale Festningsverk har utarbeidet verneplaner for festningene som også inneholder beskrivelser av det biologiske mangfoldet.

– Det er viktig å ta vare på mangfoldet. Men i blant kommer vern i konflikt med andre interesser. Et eksempel er løvtrær som felles for å få tilbake de opprinnelige siktlinjene fra den gangen festningene hadde en militær funksjon, sier Selvaag, som kan fortelle at man er i gang med å utvikle skjøtselsplaner for hvert festningsanlegg.

Du kan lese mer om kartleggingen av det biologiske mangfoldet på festningene ved å gå inn på www.forsvarsbygg og klikke deg inn på publikasjoner.