Restaurerer festningene på den gamle måten

Fredriksvern Verft i Stavern er et populært rekreasjonsområde med flotte gamle bygninger, store løvtrær og lune badeviker. Få kjenner Fredriksvern bedre enn min guide for anledningen, Øyvind Arnesen. Han er snekkerutdannet og har arbeidet som håndverker på Fredriksvern Verft i 22 år. Han får fremdeles nye utfordringer. Det går i snekkerarbeid, muring, maling og om litt også kanskje skipsbygging slik det foregikk på seilskutetiden

-Snart skal vi forhåpentligvis i gang med skipsbygging fra begynnelsen av 1800-tallet her på verftet. Vi ønsker å feire 200- års jubileet for 1814 ved å bygge en replika, d.v.s. en nøyaktig kopi, av orlogsbriggen Fredriksværn, sier Arnesen.

Omvisningen starter ved kommandantboligen, som med sine hvitkalkede vegger og valmete tak ligner en dansk herregård i miniatyr. Ved siden av står en cirka 200 år gammel låve der det var høyloft og stall for kommandantens hester.

-Låven befant seg opprinnelig et annet sted i distriktet før den ble flyttet til Fredriksvern, opplyser Arnesen før han åpner låvedøra på vidt gap for å vise hvordan den gamle bygningen settes i stand, nærmest bord for bord.

Råteskadet
Det er en del råteskader i gulv og vegger. Det skyldes blant annet at marken har steget. Jorda er blitt liggende oppover treverket og har gitt fuktskader både på gulv og vegger.

- For noen tiår siden ville man sannsynligvis ha skiftet ut de råtne bordene. I dag ser vi verdien av å bevare det gamle, sier Arnesen og viser hvordan han har felt inn nye trestykker til erstatning for det som var ødelagt i veggene og det massive eikegulvet. At de nye trestykkene har en annen farge er ingen ulempe; dermed kan publikum selv se hva som er nytt og hva som er gammelt. I stedet for å bruke spiker og skruer av metall, festes treverket med treplugger som Arnesen selv lager på sitt verksted.

–Tre mot tre er mer holdbart enn metall mot tre, som over tid kan gi råteskader på grunn av rust, sier Arnesen og føyer til at man naturligvis også har spadd vekk den overflødige jorden fra den nederste delen av bygningen.

Fredriksvern
Fredriksverns historie strekker seg tilbake til midten av 1700-tallet da kong Fredrik V hersket over Danmark og Norge. Det var behov for å bygge opp en flåteavdeling som kunne stå i mot den mektige svenske flåten. Stavern ble valgt på grunn av den gode havnen og strategiske beliggenheten. Det fantes allerede et militært fort utenfor Stavern, på en holme rett ut i fjorden, den som i dag kalles Citadelløya.

I løpet av godt og vel et tiår ble store deler av flåtestasjonen oppført med festningsbygninger, verksteder og skipsverft der man både kunne bygge fartøyene og ha dem liggende i store skur. Gjennom århundrene var Stavern stort sett forskånet for alvorlig dramatikk. Men i 1709 brøt den store nordiske krig ut, og sjøoffiseren Peter Wessel ”Tordenskiold” brukte Stavern fort som base. Havnen var fylt med krigsskip, og svenske krigsfanger ble brakt inn til Stavern for midlertidig fangeopphold på Fredriksvern.

I 1896 ble skipsverftet nedlagt og festningsanlegget ble øvingsplass for krigsskolen. I 2002 opphørte all militær aktivitet på Fredriksvern. Noen av bygningene brukes i dag av Forsvarsbygg, andre er kurslokaler for justissektoren. Men først og fremst er Fredriksvern i dag et svært populært friområde med strender, salg av kunsthåndverk og kafeer.

Muring med kalkmørtel
-Restaureringsarbeidet pågår fortløpende, forteller Arnesen i det vi passerer den særpregete gråsteinsbygningen Krutthuset og kommer ned på de murte vollene som ender i små idylliske viker.

-I tillegg til reparasjon og vedlikehold av bygningene, er vi i ferd med å restaurere murene. Det gjelder både murte bygninger og forstøtningsmurer til vollene.

Opprinnelig murte man med mørtel av brent kalk. Men et stykke innpå 1900-tallet gikk man over til sement. Det nye materialet var hardere, men viser seg å tåle temperatursvingninger dårlig og sprekker lett opp, sier Arnesen som har lært seg kunsten å mure på den gamle måten med kalkmørtel, et materiale som er mer elastisk og slipper fuktigheten ut. For øvrig leier man ofte inn hjelp utenfra til konkrete oppgaver, som det omfattende arbeidet med å sette i stand Krutthuset.

Ekspertise
Det er ikke bare i Stavern man går over til gamle metoder.

–På sikt håper vi å erstatte sementen med kalkmørtel på alle festningene, opplyser overarkitekt Christian Borhaven i Nasjonale Festningsverk. Han understreker at de gamle metodene ikke bare omfatter murarbeidet men alt fra treverk til takstein og maling.

–Detaljene er avgjørende for helheten. Bruker man nye metoder og materialer, ender man opp med bygninger som blir kopier av seg selv. Derfor ønsker vi å arbeide med samtlige festningsanlegg slik det gjøres i Stavern, sier Borhaven, som understreker at restaureringsarbeidet er omfattende og vil pågå kontinuerlig.

Nasjonale Festningsverk har gjennom år bygd opp en stor kunnskapsbase på kulturminnevern og gamle bygningstekniske metoder.
–Vi har eksperter hos oss og har dessuten et nettverk som omfatter både teoretisk kunnskap og håndverksmessig ekspertise både her til lands og utenfor landets grenser, sier Borhaven.
-Men det er bare på Fredriksvern man har ansatt håndverkere som behersker dette viktige arbeidet. Ved de andre festningsanleggene leier vi inn fagfolk til konkrete oppgaver, sier han.

Linoljemaling
Øyvind Arnesen og hans kolleger blir neppe opprådd for arbeid.

–Trebygningene skal males, i farger lik de opprinnelige og med linoljebasert maling slik man brukte før i tiden. Vi er i gang med å restaurere krutthuset som er bygd delvis av gråstein og delvis av tegl. Og vi har stabler på stabler med gammel enkeltkrummet takstein som vi vil bruke der det er nødvendig å utbedre taket, sier Arnesen som både har gått kurs og lært teknikker på egenhånd.

Han oppfordrer besøkende på Fredriksvern til å legge merke til nettopp detaljer, som vakker gammel belegningsstein under kanonbatterier og innfelt treverk i låven bak kommandantboligen.

-Det er kanskje ikke slik man tenker over umiddelbart. Men jeg tror at mye av sjarmen ved de gamle festningsanleggene ligger i at det man ser er tidsriktig, ned i minste detalj.

Vil du lese mer om arbeidet med å gjenskape orlogsbriggen Fredriksværn, kan du gå inn på Fredriksvern.no