Salutt fra norske festninger

Æresbevisning
Vi forbinder salutt med stor høytid. Salutten er en æresbevisning som består av avfyring av et bestemt antall skudd med løskrutt fra kanoner fra orlogsskip eller festning.

Ordet salutt kommer fra latin og betyr hilsen eller æresbevisning, og tradisjonen har røtter tilbake til senmiddelalderen da skip skjøt med løskrutt når de nærmet seg havn eller passerte fremmede skip. Slik fortalte man at skipet hadde fredelige hensikter. Salutten ble besvart fra den eller de festningene som forsvarte de aktuelle havnene.




Denne 1700-talls kanonen på Kongsvinger Festning er bare et flott kulturminne.

De kanonene som brukes til salutt er tre stykker 105 millimeter felthaubits kanoner (feltartilleriets skyts).




Ikke tilfeldig
Mange av saluttbestemmelsene har utspring i svært gammel praksis. For eksempel er det ikke tilfeldig at det som regel skytes 21 skudd. Det var vanlig at datidens linjeskip hadde 3 rader med 7 kanoner på hver side. Antallet skudd skriver seg fra dette, selv om det i begynnelsen ofte bare ble skutt 7 skudd ettersom kruttet den gangen var mindre effektivt og man hadde behov for å spare på kruttet på grunn av begrenset lagringsplass på skipene.

Et annet eksempel er at skipene gjerne skjøt vekk fra det potensielle målet for å vise at hensikten var fredelig. Det finner vi igjen i dagens bestemmelse om at salutt fra skip skal påbegynnes på den siden som vender bort fra den eller det man salutterer for.

Fem sekunder
Det skytes normalt 21 skudd. For viktige begivenheter i det kongelige hus gis dobbel kongesalutt, som er to ganger 21 skudd. Ved dødsfall i det kongelige hus gis sørgesalutt med 21 skudd. Det er 5 sekunder mellom skuddene i vanlig salutt, 30 sekunder i sørgesalutt og 1 minutts opphold mellom skuddene i dobbel salutt.


Kruttrøyken velter ut av kanonløpet fra en av saluttkanonene på Kongsvinger Festning 17. mai 2009.

Saluttplikt
I flere år hadde alle festningene saluttrett, og det var tilfeldig hvilke festninger som salutterte. Det eneste unntaket var Akershus Festning der det alltid har blitt saluttert etter reglene. Fra 2007 ble saluttplikten gjeninnført og det salutteres nå fra 10 av de nasjonale festningsverkene i Norge. Salutteringen blir utført av militære avdelinger knyttet til festningene eller av avdelinger fra Heimevernet.

Festninger med saluttplikt
Akershus Festning - Oslo
Oscarsborg Festning - Drøbak
Fredriksten Festning - Halden
Fredrikstad Festning - Fredrikstad
Kongsvinger Festning - Kongsvinger
Fredriksvern Verft - Stavern
Bergenhus Festning - Bergen
Kristiansten Festning - Trondhjem
Vardøhus Festning - Vardø
Karljohansvern - Horten

Saluttdatoer
Datoer for ordinær saluttering i år er:

21. februar - kongens fødselsdag
8. mai - frigjøringsdagen
17. mai - grunnslovsdagen
7. juni - unionsoppløsningen
4. juli - dronningens fødselsdag
20. juli - kronprinsens fødselsdag
19. august - kronprinsessens fødselsdag

Det salutteres vanligvis klokka 12 på hverdager og klokka 13 på søndager.