Biologisk mangfold og rekreasjon

På Bergenhus Festning har en nyperose har slått røtter på restene av en gammel mur utenfor Håkonshallen. De sarte kronbladene står i sterk kontrast til den grovt tilhugde steinmuren. Her finnes også andre botaniske beboere som storkenebb, marikåpe, kløver, bregner og ulike sorter mose. Sammen med bugnende bed og høyreiste løvtrær er de med å gjøre Bergenhus Festning til en oase. Og nettopp som rekreasjonsområder har festningene en viktig samfunnsoppgave.

Historiske hager
Festningsområdet på Bergenhus er attraktivt i sommersola. Seksjonssjef i Nasjonale Festningsverk Christian Borhaven opplyser om at festningene har vært brukt som rekreasjonsområder siden 1800 – tallet, eller enda lenger tilbake i tid.

- Det var for eksempel vanlig at man spaserte en tur på vollene om søndagen, sier Borhaven.

I dag sitter turister fra inn- og utland på benkene og slikker sol. Noen våger seg opp de mange og bratte trappetrinnene til toppen av Rosenkrantztårnet, eller de spaserer mellom rododendron og syriner på platået som kalles Kommandantens hage.

- Det var vanlig at festningskommandanten hadde hage. Den besto både av en sirlig prydhage og en brukshage med frukt, bær og grønnsaker, sier botanikkprofessor Dagfinn Moe. Han er tilknyttet Bergen museum og har i en årrekke studert kart, bilder og andre gamle dokumenter som viser Bergenhus før i tiden. Han understreker at det som i dag kalles kommendanthagen på Bergenhus er en nyskapning som har lite til felles med den eldste kommandanthagen, Obristens hage.

Kommandanthagen på Bergenhus
- Likevel, understreker han, er Bergenhus interessant i hagesammenheng. Man mener bestemt at det fantes prydhager og en større frukthage her i renessansen. Det var også flere hagedammer på festningsområdet, blant annet for ål og karper. Her var faktisk også en saltvannsdam, den eneste foreløpig kjente i Norge. Dammen var tilpasset havnivå også ved fjære sjø, og det ble holdt levende fisk i dammen i påvente av behov fra kjøkkenet, opplyser Moe.

Motiv fra Kommandanthagen på Bergenhus fra ca 1915 - 1920. Fotograf ukjent, gave fra C.W Schnitler, Antikvarisk arkiv Riksantikvaren.. Sverresborg sees i bakgrunnen.

Avtegnet kartutsnitt fra Bergenhus fra 1840-årene som viser parkanlegget på Sverresborg-høyden. Kommandanthagen nederst til høyre.

Man kan nyte synet av roser, pioner og grønt løv mellom festningsmurene. Men man må lete godt for å finne rester av renessansens hageanlegg. Moe har selv funnet noen få arter som har forvillet seg, blant annet spede krokus og snøklokker ved Sverresborg der kong Sverre bygde sin borg på 1100-tallet som bolig og beskyttelse mot baglerne.

Lindealleen på Bergenhus
- Også de majestetiske løvtrærne er levende fortidsminnesmerker , sier Moe. Han trekker spesielt frem lindealleen som ble anlagt på 1820- tallet og som går tvers over festningsområdet.

Trærne beskjæres jevnlig, derfor er de ikke mer ruvende, sier Moe, som drømmer om å få rekonstruert i hvert fall èn av de hagene som i dag bare finnes på gamle kart.

Universelt tilgjengelig
Å rekonstruere en historisk hage er imidlertid et stort og omfattende arbeid - særlig hvis man også vil lage en historisk nyttehage med tilhørende salg av grønnsaker og kanskje servering av mat.

- Vi er ikke fremmed for tanken, men har i dag ikke noen konkret plan, sier Christian Borhaven i Nasjonale Festningsverk. Han fremholder at det er mange andre oppgaver som står lenger fremme i køen. Blant annet har anleggene stort behov for vedlikehold både innvendig og utvendig. På sikt ønsker man også å gjøre dem universelt tilgjengelige slik at også rullestolsbrukere og andre med funksjonsnedsettelser kan nyte de flotte oasene.