Seiersten skanse

Seiersten skanse er plassert der våningshuset til Seiersten prestegård tidligere sto. Konstruksjonen kalles en ”lukket skanse” med skuddfelt både mot fjorden, Drøbak og mot landsiden østover. Skansen er oppført som skytestandplass for infanteri og feltkanoner.

Brystvernet er åtte meter bredt med bekledningsmur av gråstein. Skansens samlede ildlengde er 300 meter. Inne i fortet er det i alt 24 dekningsrom og ett for rekvisita. Rommene hadde jerndører som har forsvunnet etter at skansen mistet sin militære status. Bak fortet var det oppført kaserne, spisebrakke, en smie, en liten vakstue og et stabbur som nå befinner seg på Follo Museum. Kasernen ble fjernet av tyskerne under krigen. Vi kan fremdeles se brønnen som førte vann inn til festningen.

Fra selve skansen går det en vei ned til Veisvingbatteriet. På venstre side, er det bygget standplasser for geværskyttere i form av et brystvern som er tre meter tykt og 1,4 meter høyt. Denne veien kalles ”søndre tilslutningslinje” og er 393 meter lang.

Også nordover fra skansens østre ende ble det bygget en tilslutningslinje som lengst nord hadde en artilleristilling. Denne kan vi idag se som en forhøyning i terrenget. Samlet ildlinje her var 218 meter. Denne var bygget på samme lest som linjen til Veisvingbatteriet og skulle forsvare Seiersten skanse hvis forsvarsstillingene på Heer ble erobret.

Prestegårdshaven
Seiersten skanse ble anlagt der hvor prestegården i Drøbak lå. Våningshuset ble tatt ned og flyttet, men ennå kan man se spor etter den gamle prestegårdshagen i det flate partiet i krattskogen rett nedenfor og syd for brystvernet. Og fremdeles skal det finnes blomster i terrenget som stammer fra den gamle prestegården!

Flott steinarbeid
Besøkende på Seiersten skanse blir slått av det presisjonsarbeidet som er lagt ned i alle steinkonstruksjonene, kanskje særlig i skyttermuren langs søndre tilslutningslinje ned mot Veisingbatteriet. Arbeidet ble utført av svenske steinarbeidere – hovedsaklig innhyret fra Bohusläns-området. En del av steinmaterialet ble bragt opp til området på spesialbygde transportveier fra Kranbrygga i Vindfangerbukta.

Drøbakveteranen, Kjell Brage Hansen opplyser at det også ble tatt ut mye stein i området mellom Seiersten skanse og Follo Museum. – I åpne flatebrudd ble steinen brukket løs i store ”kaker”, forteller Hansen.

Liv og røre Drøbak
Det skal ikke mye fantasi til å forestille seg hvilket liv det var i Drøbak mens bygningsarbeidene til Forsvaret var på det mest hektiske (1890 – 1902). På sommerstid var byen invadert av svenske steinarbeidere og andre håndverkere. I tillegg kom de årlige militærøvelsene på Oscarsborg Festning hvor hundretalls vernepliktige rekrutter og innkalte offiserer deltok. Og på toppen av det hele en hektisk seilskutetrafikk knyttet til iseksporten til Storbritannia. Ikke rart det ofte "gikk en kule varmt" på det sentrale skjenkestedet i byen som var Storgaten 4, som i dag huser butikken Lyst

Tiåret ble en uslåelig høykonjunkturperiode for Drøbaks unge piker..